

Denne 300 sider lange romanen er en mektig leseopplevelse på så mange nivå. Vi blir tatt med på reise til Estland, ute på bondelandet på 90-tallet. Der finner den eldre kvinnen Aliide Truu en forkommen bylt i ei grøft. Bylten viser seg å være den unge russiske kvinnen Zara som er på flukt fra russiske bakmenn i et trafficking-miljø. Zara er forkommen og forslått, og Aliide tar henne motvillig inn i varmen. Etter hvert oppstår en slags fortrolighet mellom de to kvinnene. Boka veksler mellom nåtid og fortid, og mellom de to kvinnenes fortellerstemmer, men hovedtyngden i fortellinga foregår under krigen da Aliide var ung. Boka har mange lag, og vi får bl.a. et unikt innblikk i hvordan det estiske folket hadde under Sovjets okkupasjon og herredømme. Historien(e) er fengslende, rått og medrivende godt skrevet, og boka er finurlig bygget opp og komponert. Kort sagt; fortellerkunst! Vel bekomme!