Påskekrim - del II - Klassikere

I biblioteket finnes en rekke krimklassikere.

En god årgangskrim er Jernvognen av Stein Riverton alias Sven Elvestad. Den kom ut så tidlig som i 1902 (!), og fortjener å bli løftet fram og opp til nye lesere. Handlingen er lagt til et sommerhotell på Sørlandet, og er knyttet til et gammelt sagn om drap som blir varslet ved at en hører lyden av en gammel jernvogn som ruller langs landeveien. Språket er nydelig, sanselig og litt gammelmodig, og i skarp kontrast til hendelsene og den urovekkende stemningen utover i boka. Forfatteren er fortellerstemmen i boka, og avslutningen av romanen er en av de mest, bokstavelig talt, hårreisende i norsk krimlitteraturs historie.

Boka finnes også som tegneserieutgave, tegnet av Jason, og ikke å forglemme; som lydbok. Her er Radioteatrets mesterlige hørespillutgave av boka, og det er Erik Hivjus glitrende tolkning av forfatteren som bærer hele forestillingen. Passer ypperlig i bilen på vei til hytta, eller som skumringsunderholdning etter skituren. Garantert uhygge!

Påskekrim - del I - Fersk krim

Krim til påske et særegent norsk fenomen. Og det er i februar/mars/april forlagene i hovedsak utgir krimbøker.

En krimforfatter som fikk veldig gode anmeldelser for sin debutroman, Skumringslandet, er svenske Johan Theorin. Han fikk for denne boka Svenska Deckarakademins pris for beste krimdebut i 2007. For noen dager siden kom hans andre bok på norsk: Nattefokk. Theorin har i alt skrevet fire krimbøker fra idylliske Öland, hvor han etter sigende tilbrakte alle sine sommerferier. Og når du leser bøkene, fornemmer du hans kjærlighet til denne øya. I Nattefokk møter vi et blasert ungt Stockholmspar som er i gang med å pusse opp en gammel fyrvokterbolig som er bygget opp av tømmer fra et forlist skip. I følge lokalbefolkningen spøker det i huset, og fyrtårnet gir et forvarsel når noen kommer til å dø. Huset og tårnet lever opp til sitt rykte, og et tragisk dødsfall finner sted. Vi møter mange av de samme personene fra forrige bok, men bøkene kan leses frittstående.

Theorin skriver mesterlig, og vi formelig føler vi er med i historien fra første side. En kan nærmest beskrive Nattefokk som en psykothriller, der gåsehuden holder seg permanent gjennom hele leseseansen. Anbefales!!

Flere av de gode gamle krimforfatter'traverne' har kommet med nye bøker;

Arnaldur Indridason: Fjellet
Clark, Mary Higgins: Hvor er du nå?
Coban, Harlan: I den skogen
James, P.D.: Den siste pasienten
Läckberg, Camilla: Havfrruen
McDermid, Val: Under blødende hender
Nesser, Håkan: Berettelse om herr Roos
Rankin, Ian: Rebus' siste spor
Tursten, Helene: En mann med lite ansikt
Wilson, Robert: Blodets bånd

Mange har allerede sikret seg krimlitteraturen til påske, - men fremdeles er det noen godbiter igjen! Løp & lån!

Lesetips

Muriel Barbery: Pinnsvinets eleganse (Arneberg, 2008)





Dette er ei bok som har blitt en 'snakkis' blant lånerne. Dvs det er ikke ei bok som har blitt båret fram av store markedsføringskampanjer (utgitt av et fhv lite og ukjent forlag), men de som har lest den forteller om den gode leseropplevelsen til venner og kjente, og vips, så går den fra leser til leser. Nesten ikke innom hylla i biblioteket i det hele tatt

Vi befinner oss i Paris hvor Reneé er portnerkone i en staselig bygård. I samme bygård bor også bokas andre hovedperson, 12-årige Paloma. Gjennom boka veksler fortellerstemmen mellom disse to, i korte kapitler. Reneé skjuler en hemmelighet; i motsetning til hva hun lar folk tro, er hun en intellektuell kvinne med sans for russisk litteratur, filosofi og japanske kunstfilmer. Paloma er en sær og skarp liten 12-åring som gjennomskuer de voksnes overflatiske livsstil, især sine foreldres. Og Paloma og Reneé finner etterhvert hverandre.

Bokas store høydepunkt er når en japansk industrimagnat flytter inn, og etterhvert med kløkt og innsikt finner ut hva som gjemmer seg bak Reneés biske oppsyn. Boka har et komplekst innhold med mange referanser til litteratur og filosofi, og kan leses på flere nivå. Den gir deg også innblikk i fransk kultur og levesett. Ei bok du ikke blir lei, og som du aller helst bør ha i din egen bokhylle (!!!, sa en bibliotekar). Boka fås også lånt som lydbok. Lest inn av Janne Kokkin og Silje Lundblad, begge skuespillere ved Trøndelag teater, og de har gjort en fantastisk fin jobb her!

Bøker i vakkert vintervær

Har du tenkt over alle bokryggene som møter deg i biblioteket? Nyere bøker eksponeres på Nyheter-hyllene, eldre titler blir kjapt anonyme bokrygger. Hos oss har vi ei 'salgsøy' med bøker som heter Boka du glipp av, der vi henter fram godbiter som etterhvert havner på reolene, med ryggen ut.

Her er noen av disse godbitene, med kort omtaler. Denne gang med tema snø!


Levi Henriksen: Snø vil falle over snø som har falt (Gyldendal 2004)

Dette er en god og fengende skildring av ei lita bygd der alle kjenner alle og der alle har sine faste roller som de vanskelig kan slippe ut av.

Hovedpersonen er den som alltid får skylda når noe går galt, og det slår ikke feil denne gangen heller, når han kommer tilbake etter endt fengselsopphold for å begrave broren. Samtidig som han prøver å forstå hvorfor broren tok sitt eget liv, blir han på nytt dratt inn i bygdas indre liv, der han stadig møter gamle kjente han stort sett helst vil glemme.

Språket er sikkert og presist, handlingen svært god, og historien fortsetter å leve etter at man har lagt fra seg boka.


Thorvald Steen: Vekten av snøkrystaller (Oktober 2006)

Boka handler om en fjortenåring som er svært glad i skihopping. Han elsker å se på skihopp, men mest av alt liker han å hoppe selv. Gutten føler at han snart er klar for et nytt rekordhopp, men så får han den nedslående beskjeden; han har en muskelsykdom som kommer til å gjøre ham lam. Han kan aldri mer hoppe på ski.

I stedet for drømmen om skihopp, blir livet hans et strev og en kamp mot slik han ønsket det. Boka er sterkt skrevet, tankevekkende og hjerteskjærende. En fantastisk roman du bare må lese! Oppfølgeren, Det lengste svevet, kom ut i fjor.



Orhan Pamuk: Snø (Gyldedal 2005)



Denne boka er vel verdt å få med seg, også med bakgrunn i at Pamuk fikk nobelprisen i litteratur i 2006. Snø er en skjør og vakker roman. Pamuks beskrivelser av hvordan mennesker i det fattige østlige Tyrkia har det i dag, er elegant og troverdig skrevet. Her får du innblikk i hverdagslivet; med kafeer, sigarettrøyking, tedrikking, hemmelig politi, islamister og intriger. Anbefales!